Tuesday, December 1, 2009

School is really lame, boring etc etc.

Yes, you heard it from me, although probably not first:
School sucks. Thats right! It's really really not what I want to spend my time doing. At least not with the classes I'm taking just now, again.

U guessed it, it's MATH! The slow agonizing death of numbers (and more and more resently: letters too).

I seem to be able to solve any problem though. I kinda always have been, but the time spent on it is just not worth it! By the time I'm finished with the equation (or whatever) I shoud have been doing at least 5.

I practice and practice, but the solving rate is still the same. What I mean is: I solve an equation, and the next does not go any faster. Even if I use the same technique.

How come I'm so slow? What is damming up my river of thoughts that brings the boat of "solvation"? The river carves its way into my brain, but the flow-rate is still the same.

I try to do it faster, just to speed it up, but then I utterly fail to solve it. I go wrong somewhere.

Why don't I have a talent for this?

I can tell if a building is stable just by looking at it. I see the forces in the framework, the forces from the roof and the floors and the bending moment on the structure.
I eaven see the answer to most math-problems, I see what most answers should be. Most of the time I get the right answer by reverse-engineering my way trough it!


And that is bloody annoying.

And I don't want to go to school anymore! I want to work! To  be a part of a team, or independently make my own way! Solve REAL problems or issues!
Contribute to society!

Have a home! Have a wife! Have kids! Have a job! Be appreciated for what I do!

How I long for it all...

On the plus side:
I have a home, I will have a vife by 17. July next year, kids are planned sometime after the marriage... So a JOB. That's what's left.

Just have to finish school/college... So:

This looks like a job for: SUPER OLE MAGNUS!

Saturday, November 28, 2009

Better thoughts about scouts. And eagerness!! :)

This is great. Finally things are going my (our) way with the scout organization.

We are approved on paper, we have regular meetings, we have acquired a tent and tent plugs. We have a recruiting poster that is going up on schools and sutch. We have a location for the Pentecost camp in spring.

The windmill we are going to construct is soon going from plans to construction.

These are happy times! :)

Thursday, November 26, 2009

A little leaky...

So I leak... From the belly and up :) No biggie. I just have a slightly damaged "valve" that stops stommack-acid coming up the eating-tube. So it kinda burns sometimes. But now I got my medication, and I take it when needed. And that is not all the time :)

So life still goes on, as usual. I just take some medicine when I need it, and even then it's just mild agony -sometimes.

I can eat and drink as before. My acid is normal, so my condition won't get affected. I just simply leak.

The medication is just to heal the acid damage done to my eating tube.

The Doc still took some test to see if I was allergic to wheat and stuff. Coeliac-disease. Cøliaki in norwegian.
If these tests are positive (meaning I have the disease), the Doc will call me. (No word yet).

Tuesday, November 24, 2009

Going to try out Vendetta Online


http://www.vendetta-online.com/

I'm going to try out Vendetta Online soon. Seems like a fun MMO game. And the "space-nerd" I am, thing I might like it. Though it's a 21 day free trial, so I better get a move on.

Though I will only use a limited amount of time on it at present, because I'm studying for my finals which is 2. and 3. december.

Looking forward to getting tubes stuck down my troath...

It's time for some gastroscophy (?) for me. I have been bothered by my guts for some time. So now I'm going to check it out. I went to a private clinic in town and today they are going to poke a stick in me and see what happeneds :)

I'm not looking forward to the actual tube-sticking, but the results can only make my life even better. So either it's medications for a short while, medications for a loooong time or no medication at all, and just a little more activity for me. Either way I win :)

Linda is sick on my behalf and is anxious, and probably will be all day. Poor thing :)

So now I have over eaten breakfast because I have to fast for 6 hours before the examination.

Good luck to me, trying to study for my finals this year, all hungry :)

Monday, November 23, 2009

Friday, November 20, 2009

Homeowner! YES!

This announcement is brought to you by Ole Magnus, The Landlord:

I have bought a section of a 4-apartment house. With a HUGE porch and a garrage! It's really nice, though we need to do some painting at first. Maybe knock down a wall and mend some wallpaper to have it just the way we want it.

This is going to be GREAT!

Wednesday, November 18, 2009

Visualization on Gnome Panel, Ubuntu


My desktop Ubuntu 9.10 codename Karmic Koala. The red arrow points to my new visualization of any sound played.

Sunday, November 15, 2009

WAY better 3D-mapping of Norway than Google Earth

This is an EXCELLENT 3D way to see Norway. I have used it for several "on-site" views of the topography and scernery. This is remarkable accurate. Check out the fjords in the middle the vest, just at the bend going east. It's great!http://www.virtual-globe.info/VirtualGlobeStarter.php?

Thursday, November 5, 2009

Potensial wedding-cake?

NOT if Linda gets to decide! :D


Just thought the cake was really cool!!! Though better suited at the LOTR convetions.

Nerds will always be nerds. Luckily. :)

I think I'm happy with beeing a nerd...

Tuesday, November 3, 2009

A spot of fishing, jolly good chaps!

Went fishing today with Viet. (my BEST MAN, living with my sister.) Invited my dentist too (I grew up with him), Einar, who finally made it when it really was too dark to fish anymore. (Not his fault though, I forgot how fast the darkness comes at this time of year. AND he was the only one with a torch too.)

It was great. Relaxing fishing, mountaionious abuse on the quarry a couple of hundred meters behind us, when they dynamited a whole mountainside.

I didn't catch anything, but Viet got a little cod, excellent to grill in foil with butter, alt and pepper. Eaten with bare hands by the sea in total darkness.

Then we were off to Viet for some relaxing couch sitting and some TV watching. A spot of coffee and simpsons with 3 typical dudes is just plain fun.
We might do some fishing some other day, at a lighter hour of the day. Or poker with some of the other guys who might find fishing a bit dull. Perhaps if the would bring some beer...?

Friday, October 30, 2009

Blender on my cappy ATI laptop? YES! or maybe?

YOHOOOO!
Blender problem fixed in Ununtu 9.10! Finally! Well, not fixed in ubuntu, but with the ATI driver for Xpress 1200 that I'm forced to use... Another step for me away from Mircrosoft grip! Lovely!

Thursday, October 29, 2009

Testing finnised. Oh well...

Well this seems to be pretty basic. It does support drag and drop picture adding, fat writing, fat and Itallic writng, Itallic writing, but sadly: no colours. I probably add those later though...

TEST SUCCESSFUL ! :D

Testing out new software in Ubuntu.

Just trying this "Blog Entry Poster", a free software used in Linux. Seems good enlugh. Just one click and I can bog away! Username and password is preset. So:

TESTING TESTING!

Monday, October 26, 2009

Having 2.nd thoughts, or maybe thinking again. Just a different angle.

Well, it's monday again. Time for another meeting for RR Ålesund. That is if anyone bothers to show up. Last meeting was cancelled due to lack of participants. We still have unfinnished buisness with the Norwegian Register, and need to resolve these before we can officially start this organization.

It's dawned on me that there are practiaclly just 5 people who still live here who actually have been a scout or guide before. And that if we are to have meetings with more than (maybe not eaven) 3 persons, we have to do heavy recrooting. This is hard because, as it is, we are not officially up and running yet, and without the proper paperwork, they really don't know what they are joining.

And now, with maybe 5 of us, all working and most got GF or BF at home, and maybe other things to occupy our time, we should be lucky to have more than 2 on any meeting untill recruting starts.

As I understand, there may be some of the good old guys and girls that wants to participate, allthough they have no chance at attending mettings. We have planned that they can join in on any trip we arrange, if they just pay the Norwegian YMCA fee. The rest will have to pay a little on top of that one aswell. That is for equipent and lease of... we don't really know, but it will be nice to have something in backhand if there is a problem sometime. (And there usually is.)

I understand that I can't do this by myself. Or, rather: I can, but then I need to do everything myself. Because I don't really know if I can trust my brothers in arms to do things that is neccesery to be done to the agreed time. If I delegate tasks, I need them done. Otherwise I'd rather do them myself and not worry about if they are beeing done or not.

As you might read this, I may come across as a bit negative. And I am. About certain things, at least.

Things I am wery happy about is that I've convinced my darling sister to come to the meeting today. Some of the guys need to know it's not a club for boys.

I really, really wish my good friend Vegard Glimsjø was here, in him I have trust to the bone if I ask him anything. Maybe becasue he is edging to the world of adulthood :) He is also passionate about the scouts, and we would have things done. He could hold me in the ear if I didn't do the things I am supposed to.

Saturday, October 17, 2009

Miserabillity is caused by illness! I don't like today at all. Except that my girl treats me better than I deserve today. Got to like that! :) Thank you Linda! LOVE YOU! <3 <3 <3

Well, I'm not well at all.

AND I think I am a pain in the ass for my girl. I say little and keep to myself. Ofcourse she gets a lot of TV watching and surfing done, however we had kinda planed a "couples all-day" kinda thing. We were going to see "UP", the new animated movie that just arrived at the cinemas here.

How I hate beeing sick! My throath hurts like i'm trying to swallow brarbed wire. I don't want food, I'm thirsty, but it hurst drinking. I feel bloated, allthough I haven't nearly eaten anything. My neck and head hurst (on principle I think) I'm restless, but there is nothing to do, and I can't go for a walk. I'm too hot, I'm freezing or just generally unconfortable. (This too on principle...)

And there is really nothing on TV! So i agonize to my girl, and sigh often, and is generally miserable.

Back to studio...

Friday, October 9, 2009

Tuesday, October 6, 2009

so I get to change dipers and play with kids tomorrow. Cool :)

Well, tomorrow it's back to kindergarden for some serious kindergardening(?)
Kinda good to vary between them and the rather older people at the nursinghome I usually work.

The job is almost the same, but the noise-level is remarkably lower at the nursinghome :D

So I get a little of everything. And there is some baggage to take with you from both places. Luckily there is some really good people at the nursinghome. It makes to job soooo much easier.

At the home-front I'm currently looking for the book I was reading. I'm about half-way and I seem to have misplaced it, or, rather, put it somewhere really clever, so I can't find it at all.
It's by my favorite author at the time: Terry Pratchett. The book is called: Thief of time. And it's mostly black. If someone have seen it, tell me where I put it, please! :D

I think I kinda like blogging, it's like a diary, only it's not - the difference is suttle, vauge, and complex, most because everyone is permitted to read it. I think I like it because it allows for occational mind-emptying and filosophical digressions, or not. Just whatever I like :)

Thursday, October 1, 2009

So, these are the days of OUR lives

The mornings go by too school,
the lunch is all about homework,
the mid-day is about dinner, usually alone with the TV, all though that's all changing now.

Congratulations to my GORGEOUS girl with her new job!!! <3

Evenings might be more 'us' time now. Just because she'll be working only early-shifts from now on. Well, at least for a year.Between workout, TV, more and more homework,
PC's (blogging, gaming, facebook, general surfing), I'm sure this will mean better rhythm to our lives. Logistics will be easier for sure. With only the one car, she starts job 15 min before I start classes. And the drive from her job to my school is apx. 5 min! Excellent!

Oh, we have made good arrangements before. It's just it'll be easier for me to get up in the mornings knowing that she too has to get up! Kinda demoralizing knowing that she'll still be sleeping when I get home after a couple of classes:)

It must be said, or rather shouted from the tree-tops, that I have never been more happy!!!

I'm relaxed in my everyday doings, and I DO HOUSEWORK, can you believe it??!!

Well, just telling the world that I'm happy, content and the future seems a bright and happy lace to me at present day.

Take care.

Friday, September 25, 2009

More of the book. I stayed up late for this, unable to put my work down and go to bed.

Kap. 2

De trange gatene i Ålesund virket vide og uten ly for søkende blikk. Lys og skygger mosjonerte fantasien hans. Han stod skjelven på det nordøstlige hjørnet av Rica Parken Hotell og kikket ned gata. Storgata var tom, foreløbig. Kongens gate kunne han ikke se fordi han var så høyt oppe, og Einarvikgata hadde høyrygg før den knakk ned i Storgata. Det føltes som om alle tanker i verden om flukt og strategier raste gjennom hodet hans. Dyret sov igjen. Det var ingen nærliggende fare lenger. Han var kvalm, og hendene skalv.

Han måtte bort. Vekk fra alt en stund. Hva hadde egentlig skjedd? Han var ikke sikker enda. Det var for mange inntrykk, skarpe og forferdelige. Tankene gled tilbake til Ynglingen. Plutselig ble han brått revet tilbake til virkeligheten av hviningen i bilgummi på tørr asfalt. Fare. Dyret knurret i ham. Det var ikke tid til å tenke nå! Lydene kom fra periferien i sentrum og det var sikkert bare en råner. Endre kjennte at Dyret lengtet i motsatt retning, og han begynte å småjogge oppover gata. Et dystert lys fra gatelyktene faller mellom tynne, kalde grener fra trær som vokser i skillet mellom vei og fortau. Et tørt enslig blad skraper bortover veien i det han passerer inn i skyggen under trærne. Han runder hjørnet til nr. 11 og Aksla-fjellet ruver truende og bekmørkt over ham. Eneste grunnen til at han kan se konturen på fjellet, er at stjernene tegner et svakt skille og lager en sort duk der Aksla er.

Han liker ikke skogen og mørket. Han har altfor god fantasi til å like mørket. Likevel virker det innbydenede nå. Fantasien får vike for den trengende virkeligheten. Monstre finnes i virkeligheten, men de bor ikke i skogen. Han føler at Dyret liker skogen. Det kan gjemme seg, trygt og lenge. Endre stjeler seg over gata og vasser gjennom tykt vissent brennesle. Ett stykke opp i skråningen møter han en hindring. En mur i natursten toppet med jern-rekkverk holder Borgenes vei inntil Aksla. Det er en gangsti som går fra parken til Gangstøvika. Fra den snor seg frem mot sentrum folk sikert med et gjerde i sort jern.

Han hopper opp og tar tak i den nederste tverrstangen. Han finner fotfeste mellom to stener i muren og skal dra seg opp, da flere ting skjer på ên gang. Han hører løpende skritt på stien, og hører en bil komme farende opp Einarvikgata bak seg. Han slipper taket og detter på ræva ned på bakken. I panikk drar han seg inntil muren med ryggen og legger seg på siden. Brenneslene er ganske høye, men han ser billyktene mellom dem og de lyser rett på ham. Bilen stanser, og tre menn går ut. To av de leter lenger ned i gata, rundt nr. 11 og på andre siden av gata. De hadde ikke sett ham. Enda.

Saturday, September 19, 2009

My book, at least the first couple of pages... :) in Norwegian mind.

Ole Magnus – Boka.

Man kan dele inn kroppen i disse delene, grovt altså; kroppen – den gjør det fysiske arbeidet,

hjernen – den tenker, tar avgjørelser - og enkelte ganger overstyre den kroppen, også er det Dyret. Dyret tar over når hjernen ikke lenger kan styre kroppens funksjoner og tenke samtidig. Dyret er enkelt, brutalt og egoistisk. Dyret skal overleve. Punktum. Ikke noe mer eller mindre. Hverken eller. Dyret bor i deg. Skal det overleve, må du også det. Og Dyret gjør alt det kan for nettopp dette. Også du da. Men når Dyret er ute, er du bare passasjer, en belastning som må dras med til dere er trygge igjen, alle fire. Kroppen, hjernen, Dyret og du.


Er du ikke kjent med dyret? Da har du ikke vært i en presset situasjon før. Og det er nettopp her vi møter Endre. Dyret har ham nå. Det jager ham gjennom parken. Endre er passasjer. Han følger redselsfullt med mens kroppen hans bærer ham over plenene og grus-stiene. Dyret vet at det blir fulgt. Det kan ikke høre noe ennå, men det vet at det ikke er lenge igjen nå.


Dyret er vaktsomt. Endre begynner å legge merke til ting nå; han merker at han knapt kan se fordi øynene er fyllt med tårer. Han vet ikke om det er fordi han er redd, eller om det er fordi den kalde augustkvelden presses mot det vidåpne, redselslagne lyseblå øynene hans.


Han kjenner Dyret krype tilbake. Hjernen har tatt over igjen. Nå kjenner Endre blodsmaken. Han kjenner den på siden av tungen, mot de bakerste jekslene, søt og kvalmende er den. Han har kjennt den før, og slutter aldri å undre seg over at det faktisk ikke er blod i munnen, noe som smaken tilsier. Han kjenner også hjertet hamre hardt i brystet. Han kjenner ikke slagene en gang, bare at det gjør vondt, som om noen prøver å komme seg ut en låst dør ved å kaste seg mot den.


Nå kjenner har vinden i ansiktet. Han vet at den ikke er sterk, men farten han løper i klarer å presse tårene over kinnen og bak mot ørene. Han løper i en svak oppoverbakke. Parken er tom nå, og grenene til de store parktrærne svaier forsiktig i vinden. Ett og annet bøkeblad seiler stille forbi Endre, som bare kan høre seg selv hive etter pusten annethvert steg.


Han vet hvor de kommer til å følge etter ham. I ren desperat strategi bestemmer hjernen at han skal prøve å løpe i en rett linje bak trærne, slik at forfølgerne kommer opp i parken fra Ynglingen, vil de ha vansker med å se ham.

”Der! Det er han! Han løper mot Gange-Rolf!”

Strategien tok feil! Dyret har tatt over igjen. Bena blir kommandert til å dra den slitne kroppen opp bakken, forbi den majestetiske skikkelsen til Gange-Rolf. Der blir de fortalt at de må slakke på farten.

”Går det for fort her, detter vi. Og da er vi ferdige” snerrer Dyret og tvinger den panikkdrevne kroppen nesten ned i gange, før mange små steg blir brukt til å opprettholde farten uten at Endre sklir i det våte gresset i den bratte nedoverbakken. Høydeforskjellen hindrer forfølgerne i å se ham for en kort stund. Dyret utnytter sjansen. Endre enser så vidt silhuetten av den kjempemessige ape-skrekken, forsvinne fra sidesynet på høyre side. Det er en barnehage på høyden bak det treet. Det er gode minner som på en eller annen måte klarer å trenge seg på.

”Jeg må være heidundrende gal” tenker Endre. ”Tenk å tenke på da du gikk på barnehagen, når du er på vill flukt...”


Han hiver etter pusten og prøver å styre seg inn på parkeringsplassen bak Rica Parken Hotell. Asfalten har begynt her, rett utenfor porten til byparken, men det er alltid litt grus der som grusveier går over til asfalt, og han gli på småsteinene i det han skjener inn mot høyre. Fallet treffer ham hardt i hoften og den høyre albuen, og farten hans gjør at han sklir ett par meter på den grove asfalten. Panikk! Dyret drar ham opp etter nakken og sender ham løpende krokbøyd inn mellom bilene. Der er han igjen overlatt til seg selv. Angsten griper ham når han blir klar over at det første stedet de vil finne på å lete, er nøyaktig der han befinner seg.

”Hvis jeg begynner å løpe ned gata nå, vil de ta meg!”

Sakte begynner de små hjula, drevet av hamstre, å dra igang treskeverket som skulle være den største muskelen hans. Det gikk fort opp for ham at når den ene av to veier er stengt, er den andre veien eneste løsning. Han stablet seg på bena og prøvde å virke usynlig mens han skrubbet og og snublet seg mot den bakerste delen av av parkeringsplassen. Den endre brutalt i en én meter høy hvit mur med ett stykk loddrett vei, omtrent fem meter, ned til et slags platå, en platting med tregulv. Den tilhørte hotellet, og det gikk en glassdør inn dit. Det var mørkt der inne og han håpte at han ikke skulle bli sett i det han dro den forslåtte kroppen sin over muren i ett hiv. Langt gress og et par røtter i tillegg til til en liten steinhylle i skråningen ned fra barnehagen, hindret ham i å falle de fem meterne. Akkurat da hørte han et ”åh, faen” tett fulgt av lyden an en av forfølgerne som ble dradd nedover asfalten på grunn av ett par småsteiner.


Han holdt seg helt i ro, og prøvde å puste så lite som mulig. Etter noen sekunder bestemte han seg for å kikke over kanten. Ett halvt sekund var nok! Han fikk med seg at de seks forfølgerne trålet mellom bilene systematisk, ett par kikket til og med under dem. Ingen så ham. Han takket sine gull-hår og bestemte seg for å hoppe. Feilberegningen av høyden resulterte i at han datt sammen når han traff bakken. Forvirret over hvor lite bråk han faktisk hadde laget, kom han seg på beina. Et raskt blikk mot venstre viste at hotellet var tomt innenfor glassveggene. Det var nok for sent for folk å henge rundt om i ballsalen nå. Selv hadde Endre aldri vært inne på dette hotellet, og han beregnet sjansene sine for noensinne å være noen som helst plass for forsvinnende liten, om han ikke kom seg avgårde.


I enden av platten, var det noen trapper. De gikk nedover og svingte inn i seg selv nedover som en vindeltrapp i hvit betong, med slike ”halvetasjer” som man finner i viktige bygninger. Endre fulgte de hvite murveggene jevnt nedover, og forsøkte å lage så lite lyd som mulig. Tre ”halvetasjer” senere kom han ut på en åpent asfaltert plass mellom hotellet og bergveggen. Han hadde bare fluktretningen i hodet, ikke ruten. Dyret hadde bestemt retningen og dro ham med seg.


Om du hadde spurt Endre hva han hadde talent for, ville han svare: ”Stikke av og klatre.” En oppvekst med den lokale rampen (som var ett par år eldre), hadde tilpasset ham et liv som byttedyr. Han var slank og seig. Og han var rask. En gang hadde han klart å riste av seg en schäfer gjennom hekkene i hagene i området han vokste opp i. Dyret hadde vokst i ham. Blitt sterkere. Smartere. Dyret lærte av sine feil, det var alltid ydmykt og oppvakt.

Friday, September 11, 2009

A lot going on :)

So I just started a Rover/Ranger Scout Organization. Well me and a friend of mine. Just for the social and trying to get outdoors a bit :)

And I'm getting married next summer!!! To the most beautifull girl in the world!!! (I know, clichee, or whatever it is in english :p ) Just picked up the rings today btw. Gold and glitter!

I try to finish my bachelor degreeeee...eee.e

I try to more tidy at home. Not that it is messy or anything, just generally make it more tidy. Seems like a clean home is good for me :)

Oh, yeah. The Man-Dates. We try to get together with guys and do stuff like fishing and poker and playstation and other guys-stuff. Inspired by the movie. And, yeah, one of the guys is going to be my best man. Viet, cool guy.

I work a lot, as often as I can. We're saving for the wedding, AND I can afford to by food and schoolbooks :) and the ocational party or happening. All in all I'm much more social than before.

Well, I thought that I had a lot going on, and I probably forgot something, but it really is taking all my time.

Wednesday, September 9, 2009

Comense Blogging, whatever that is... :)

So this is blogging... well I better get things moving then. Sould be fun/could be fun.

Anyways. This is me:

185cm ape-decendant, and I'm getting married next summer! YES! <3 for the love of my life.

Oh, yes, I'm a dude. Straight. Building-engineer 2. attempt on finnishing 2. year of bachelor at Ålesund University College.

I'm 25... 26... ok: 28. OLD! And I had soooo much time in ...in 1993...

OK, that's all for now. This will probably be updated:)